Ak som en Stodder paa de brede Veje
Ak som en Stodder paa de brede Veje
Krumrygget vilde jeg dog gjerne vanke
I Pjalter, med det vilde Løv til Leje
Og Skillinger for Riges Trapper sanke,
Naar liflig Sang jeg havde kuns i Eje
Om Riddersmænd og Pigerne de ranke
Gid mine kjære Øine vare blinde
Naar Musen jeg i Mørke kunde finde
O ei engang jeg nu kanvil jamre længer,
Gud hvi har Du forseglet mine ?Læber, –
Som man en søndret Leeg paa Væggen hænger
Hvor grønne Skimmel sig paa Guldet klæber
Som Blomstervasen man i Krogen slænger
Naar Ormen med sin Gift Levkoyen dræber
O Du som Sangen tog, tag ogsaa Aanden!
Og frels mig ud af denne stumme Vaanden!